Gud

Gud er åpenbart
De første menneskene, Adam og Eva, skjulte seg for Gud i Edens hage. Men Bibelens Gud skjuler seg ikke for oss mennesker. Den allmektige har forsøkt å åpenbare seg for oss på mange måter og gjennom alle tidsaldere (Heb 1.1-2). Han vil ikke skjule seg bak mysteriets teppe, men vil heller rive forhenget i to og føre oss inn til sin herlighet.

Gud er én
Bibelen taler veldig tydelig på dette punktet, og det kan ikke misforstås. Du skal ikke ha andre guder foruten meg (2 Mos 20.2), er det aller første av de ti budene.

Hør Israel! Herren er vår Gud, Herren er én (5 Mos 6.4). Dette uttrykket tok Jesus med i sitt svar på spørsmålet om hvilket bud som er størst. Dette er «hjørnesteinen» i jødenes trosbekjennelse. Gud er ikke to, tre, fire eller flere. Gjentatte ganger i både Det nye og Det gamle testamente leser vi om denne sannheten. Jakob sier det veldig klart i brevet sitt (Jak 2.19): Du tror at Gud er én. Du gjør vel! Også de onde ånder tror det – og skjelver.

Gud er Ånd
Johannes sier det klart: Gud er Ånd, og de som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet (Joh 4.24). Det vil si at Gud er uten kropp eller bestemt form eller fysisk substans. Utrykk i Bibelen som beskriver Gud med ord som «øyne, hender, føtter eller vinger» understreker funksjoner eller evner. Disse ordene skal ikke tolkes til å bety en fysisk kropp, som er en motsetning til at Gud er Ånd.

Gud åpenbart i kjød
Paulus skriver om hvordan den éne sanne Gud, som er Ånd, åpenbarte seg i kjød (1 Tim 3.16). Ved inkarnasjonen tok Gud en tjeners skikkelse på seg og kom i menneskers liknelse i Jesus Kristus (Fil 2.7). I Jesus Kristus dvelte «hele guddommens fylde legemlig» (Kol 2.9). Apostlene kjente Jesus som «Gud over alle ting» (Rom 9.5).