Vanndåp

Vanndåp har eksistert siden menighetens begynnelse, og det er en meget viktig del av vårt forhold til Ordet. «De som nå tok imot hans ord, ble døpt» (Apgj 2.41). Da apostlene forkynte evangeliet i Det nye testamentet, var vanndåpen automatisk inkludert i deres budskap. De rett og slett befalte troende å bli døpt i vann, og i Apostlenes gjerninger leser vi ofte om mennesker som blir døpt kort tid etter at de kom til tro og omvendte seg til Gud.

Dåp i vann er en troens handling (Apgj 8.36-37, Markus 16.16). Derfor praktiserer vi kun troendes dåp, det vil si dåp av mennesker som har kommet til tro og selv ønsker å bli døpt. I dåpen blir våre synder vasket bort (Apgj 22.16), og vi blir ikledd Kristus (Gal 3.27) og oppreist til et nytt liv med Gud (Rom 6.4).

I Bibelen ble vanndåp alltid utført ved full neddykkelse i vann (Apgj 8.38-39) og i Jesu Kristi navn (Apgj 2.38; 8.16; 10.47-48; 19.5). Det greske ordet for å døpe (baptizo) betyr å dyppe, å senke noe helt ned i en væske eller å gjøre noe fullstendig vått.

Disse sannhetene om vanndåp har ikke forandret seg. De er like viktige i dag.